Tsjetsjenia i fokus

To norske utgivelser dette året har tatt for seg Russlands tsjetsjenske problem. Erika Flatlands dokumentarbok Englebyen: Historier fra Beslan og Musa Mutaevs roman Æresmedaljen i Alf B. Glads oversettelse.

Musa Mutaevs roman kommer på norsk i høst.

Englebyen kom ut på Cappelen Damm i sommer og har allerede rukket å høste mye skryt. Nylig ble boka nominert til Brageprisen. Den baserer seg på Fatlands masteroppgave i antropologi og de intervjuene og undersøkelsene Fatland gjorde i den forbindelse. Beslan ligger i Nord-Ossetia og ble rammet av en gisselaksjon 1. september 2004, hvor minst 338 mennesker ble drept, hvorav 155 barn. Gisseltakerne forlangte blant annet at russiske styrker skulle trekke seg ut av Tsjetsjenia. Englebyen forteller om de overlevne og etterlatte etter dette dramaet. Bragejuryen beskriver boka på følgende måte:

Erika Fatland har fulgt samfunnet i Beslan over tid, og forteller enkelt og gripende den komplekse historien der terror står mot sikkerhetsstyrker, kaukasiske tradisjoner utfordres av moderne pengemakt og de etterlatte forsøker å finne svar og mening i årene etter katastrofen.

Æresmedaljen er det lille trondheimsforlaget Communicatios storsatsning denne høsten. Forfatteren, Muta Mutaev, kom til Trondheim som fribyforfatter fra Tsjetsjenia i 2004 og valgte å bli boende også etter at fribyforfatterstatusen tok slutt i 2007. Tidligere har to novellesamlinger kommet ut på norsk, Kuntas skygge (2007) og Inntil morgendagen kommer (2009), men  Æresmedaljen er den første romanen. Den handler om Stalins deportasjon av det tsjetsjenske folket fra deres hjem i Kaukasus til Kazakhstan. Mutaev skriver om hvordan dette ble opplevd av tsjetsjenerne selv, i presise skildringer av menneskelig lidelse.

De to bøkene belyser Tsjetsjenia-spørsmålet i dagens Russland på to ulike måter. Mutaev gir noe av det historiske bakteppet for dagens konflikt, mens Fatland viser de konsekvensene denne konfliktene har i Nord-Kaukasus som helhet.

Bastiannominasjon for Foldøy og Makanin

Det var med stor glede foreningen Petrusjka i dag mottok nyheten om at Dagfinn Foldøy har blitt nominert til Bastianprisen for sin oversettelse av Vladimir Makanins Underground — eller en helt av vår tid.

Bastianprisen, som i år feirer sitt 60-årsjubileum, er Norsk Oversetterforenings årlige pris for fremragende oversettelse av et skjønnlitterært verk til norsk. Sist en oversettelse fra russisk ble honorert var i 1978, da Geir Kjetsaa mottok prisen for sin oversettelse av Nikolaj Gogols skuespill Revisoren. Foldøy er en erfaren oversetter som tidligere blant annet har oversatt Mikhail Bulgakov, Leonid Tsypkin og Boris Akunin.

Underground – eller en helt av vår tid er den tredje boka i Petrusjkas serie med oversettelser av russisk samtidslitteratur som gis ut av Cappelen Damm. Romanen blir fortalt av vaktmesteren Petrovitsj, som er en forfatter fra sovjetepokens kulturelle undergrunn. Som ellers i Makanins forfatterskap spiller forholdet mellom jeg-et og kollektivet en helt sentral rolle. Petrovitsj’ liv i romanen er kampen for å bevare sitt jeg i møtet med det hybelhuset hvor han er vaktmester, og i møtet med hybelhusets ekstreme variant, den psykiatriske institusjonen hvor broren er innlagt.

Oversettelsen har høstet gode kritikker. Anmelder Hans H. Skei i Aftenposten skrev blant annet følgende:

Petrovitsj har en personlig, av og til nesten privat måte å fortelle på. Leserens dras nesten mot sin vilje inn i teksten, og det er imponerende at en oversettelse også kan virke på denne måten.

Boka er tilgjengelig i Cappelen Damms nettbutikk.

 

Sommerlektyre fra Petrusjka

I samarbeid med tidsskriftet Vinduet tilbyr Petrusjka norske lesere Andrej Gelasimovs novelle “En sart alder”. Novella er oversatt av Annika Bøstein Myhr og ble kåret til det beste bidraget i Petrusjkas oversetterkonkurranse i april i år. Den er å lese i Vinduets sommerutgave som i disse dager er tilgjengelig i bokhandlere og kiosker landet over.

Gelasimov er en russisk forfatter født i Irkutsk i 1966. Han begynte sin litterære karriere med å oversette litteratur fra engelsk, men har siden 2001 skrevet egne tekster. Den første boka hans, “Fox Mulder ligner på en gris”, handler om den første kjærlighet. Den neste, “Tørst”, om unge menn som kommer hjem fra Tsjetsjenia-krigen.

“En sart alder” ble publisert i et av de mest prestisjetunge russiske litteraturtidsskriftene, Oktjabr, i desember 2001. Novella gir oss et innblikk i en frustrert ung manns dagbok. Han har problemer med å finne seg til rette både hjemme og på skola, men får en god venn i nabodama Oktjabrina Mikhailovna som blant annet låner ham en god gammel film med Audrey Hepburn:

4. april 1995

Det får’n si. Det fins ikke ord. Jeg har endelig sett videoen. Den heter “Prinsesse på vift”. Jeg må definitivt kopiere den.

Stor interesse for Petrusjka

Der fjorårets Russlandsuke ble preget av islandsk aske, var værgudene på Petrusjkas side i år og sørget for fantastiske rammer rundt Russlandsuka andre utgave.

Uka besto av omlag tjue arrangementer fordelt utover fem dager. Det startet med et seminar om den russiske litteraturens virkning på leserene i Fritt Ords lokaler på tirsdag, før det fortsatte på Litteraturhuset fram til lørdag ettermiddag. I tillegg til presentasjoner av nye bøker og forfattermøter var det foredrag og seminarer om russisk litteratur og kultur, korsang, norgespremiere for Jevgenij Grisjkovets nyeste film og russlandsquiz. Lørdag var det også et arrangement med deltakelse fra Petrusjkas forfattere på Hå gamle prestegard på Jæren. Tilhørerne på de ulike arrangementene kunne høre Hanne Tømta snakke om sin kjærlighet til den russiske absurdisten Daniil Kharms, Dina Roll-Hansen og Hege Susanne Bergan fortelle om gleden ved å oversette russisk fantasy, og de kunne overvære en begeistret Jevgenij Grisjkovets’ møte med sin store litterære helt, Erlend Loe. Det hele var godt besøkt, i løpet av uka var det mer enn 1200 besøkende på de ulike arrangementene.

Mia Fremming tolker for Aleksej Slapovskij foran et tallrikt publikum i Fritt Ords lokaler under åpningsseminaret på årets Russlandsuke.

Også Petrusjkas nettsider har opplevd stor pågang, og passerte i løpet av Russlandsuka 10.000 besøkende siden oppstarten for et år siden. På nettsidene finner man informasjon om kommende arrangementer i regi av Petrusjka, eller relatert til russisk samtidslitteratur i Norge. Man finner også omtale av bøkene i Petrusjka-serien og har muligheten til å kjøpe bøkene ved å følge lenkene til Cappelen Damms hjemmesider. I tillegg har man muligheten til å lese omtale av Petrusjka i norske medier, både anmeldelser av de ulike bøkene og intervjuer med forfatterne. Erika Fatlands intervju med Vladimir Makanin og Aleksej Slapovskij “Russarane kjem!” anbefales varmt.

Grisjkovets om sitt møte med Norge og Erlend Loe

Jevgenij Grisjkovets er en ivrig blogger og etter besøket til Oslo og Rogaland i forrige uke benyttet han bloggen til å fortelle om sine inntrykk:

“Fra Sibir fløy jeg nesten direkte, hvis vi ikke teller med en mellomlanding i Moskva, til Oslo. Jeg ankom Norge, og — fordi jeg var sliten, fordi livets bilder hadde skiftet for fort, og som et resultat av de raske skiftene av opplevelser og inntrykk — fikk jeg det for meg at det ikke var Norden jeg hadde kommet til, men Syden. For i det jeg ankom Norge opplevde jeg for første gang i år godt varmt vær som tydeligvis hadde vart en stund. Og som jeg likte Norge!

Jeg forventet ikke å få se slik skjønnhet! Jeg var ikke forberedt på så sterke og skjellsettende synsinntrykk. Jeg vet ikke om noe sted i verden som har slike klare og, kan man si, tydelig markerte farger og lukter. Tidligere trodde jeg at en slik klarhet og skarphet som man har i Afrika ikke kan eksistere noe annet sted, og særlig ikke i det høye nord. Jeg trodde jeg kjente Skandinavia. Jeg hadde jo tross alt vært i de andre skandinaviske landene. Men i Norge…

Jevgenij Grisjkovets med tolk Mia Fremming under presentasjonen av Skjorta på Hå gamle prestegard (Foto: Martin Paulsen)

Og så, etter å ha ankommet Oslo, utslitt etter lite søvn… En liten time etter å ha landet møtte jeg Erlend Loe, som hadde ventet på meg.

Vi hadde et flott møte og tilbragte så godt som hele resten av dagen sammen. Erlend Loe var ikke utslitt og trøtt. Men hans norske temperament er slik at vi var på samme bølgelengde. Selv jeg var mer pratsom (smil). Jeg tror det ville være kult å se på soloppganger og solnedganger med ham når de ikke vises bak tåka. Det er sikkert fantastisk å fiske med ham når ingenting biter, eller prate, når man har mye tid; å snakke om ingenting, når ingen andre er tilstede. Samtidig kan jeg fastslå at Erlend Loe er en fin, hyggelig og ganske så skarp fyr. Han er høyvokst, og ganske lik skuespilleren Liam Neeson, hvis man bare barberte av Liam Neeson alt håret og ga ham noen beroligende tabeletter. Men jeg vil også fortelle mer om Norge i særdeleshet. Og om Erlend Loe også.

Deres Grisjkovets.”

Dermed ender Grisjkovets’ bloggpost, så vi får anta at det kommer mer om Norge og om møtet med Erlend Loe senere.